Nyhetsbrev for Oktober 2011

Fatimah er født og oppvokst i Agadez. For noen år siden mistet hun faren sin. Hun er gift og har fem barn. En dag skjedde det at hun ble forgiftet av hennes manns andre kone (det er vanlig å ha to koner i disse områdene. Red. Anm.), og ble liggende syk i omtrent seks måneder. Hun har også vært hos noen heksedoktorer, muslimske medisinmenn og til og med sykehus, men ikke blitt noe bedre. Problemene ble isteden verre.

En dag fortalte en av brødrene hennes om noen kristne som ba for folk i vanskelige situasjoner. Her i Agadez har Gud hjulpet oss å organisere en gruppe som kalles CATCH THE FIRE PRAYER LINK. Den er for troende som vil ha mer av Guds kraft over sine liv. En av brødrene i denne gruppen ble kontaktet for å be for Fatimah. Frelsesbudskapet ble forkynt, og det ble bedt for guddommelig helbredelse. Gud svarte, og Fatimah ble fridd ut fra giftens, sykdommens og dødens makt!

Hun har siden fortsatt proklamert sin tro på Kristus, men det har medført at hennes mann har skilt seg fra henne. Martha og jeg har organisert et disippeltrenings-opplegg for henne som hun er med på for tiden, og hun vil ganske snart bli døpt med neddykkelse. Hun forteller stadig folk som kjente henne om sin nye tro, og har også ledet noen av dem til Kristus!

Be om at Gud skal bruke henne mektig til å dele med andre Guds Lys! Vi har hjulpet henne med litt penger, for å oppmuntre henne i troen, og for at hun skal slippe å tigge og bli utsatt for mobbing.

Be også for at Guds kraft skal bli synliggjort når vi går og ber for folk som har det vanskelig, slik at de kan oppleve Gud før de begynner å tro.

På bildet ser dere Fatimah som blir trent opp til å leve et liv i seier i Kristus!

Hilsen Danjuma og Martha

Bror mot bror blant nomadene

- Av Terje Liverød

En dag kom en av mine venner blant nomadene til meg tidlig på morgenen, Danwa Samariya fra Goure. Goure ligger ca 170 km øst for Zinder, der vårt hovedkvarter i Niger ligger. Danwa var på gråten og snakket fort. “Du må bli med meg til Goure med en gang. De dreper hverandre. Ingen klarer å løse konflikten!”

Min venn vil løse konflikten

Danwa fortalte at to av nomadeklanene hadde vært i væpnet konflikt med hverandre. Det var ikke en gang folk fra ulike stammer. Det var folk fra to ulike Fulani klaner som hadde vært uvenner lenge men nå hadde det brutt ut krigslignende tilstander. Danwas uttalelser om at de drepte hverandre var noe overdrevet, men mange var alvorlig skadet med kuttskader etter sverdkamp. Slik er det i disse områdene; konflikter løses ofte med sverd. Danwa hadde i sin fortvilelse for å få slutt på kampen ropt ut uten å tenke seg om. “Min Bature-venn i Zinder vil løse denne konflikten for dere for Gud er med ham!” (Bature betyr europèer). Danwas forsikringer om at hans hvite venn kunne løse konflikten fikk høvdingene på begge sider til å roe seg ned litt. De ble enige om å gi Danwa og hans venn (meg) 24 timer på å løse konflikten. Om ikke, ville begge kreve sin rett, og ta den med våpen i hånd. Det vil si at virkelig nedslaktning ville starte!

Danwa kikket på meg og beklaget at han hadde lovt dette på mine vegne. Høvdingene på begge sider var stolte krigere som jeg så vidt hadde hilst på tidligere og forsøkt å bygge tillit hos. “Jeg vet ingenting om denne konflikten” sa jeg til Danwa. ”Jeg har absolutt ingen visdom å tilby i dette. Jeg forstår veldig lite av konfliktene og dynamikken i politikken hos nomadene.” Danwa forsøkte å forklare meg hva som hadde skjedd. Det var en lang historie om vold, fornærmelser, ærekrenkelser, beskyldninger om kveg tyveri og kone tyveri. Jo mer han forsøkte å forklare, jo mer forvirret ble jeg. “Det er absolutt ingen vits i at jeg blir med dit” sa jeg.

Lurt i en felle

Danwa tryglet meg: “Om ikke du kommer vil de føle at jeg lurte dem, da kommer det til å gå utover meg. Bare kom og si det beste du kan” sa han. ”Jeg skal forklare det hele på veien bort dit.” Jeg ble med for i det minste å forsøke å hindre at min venn ble skadet. Vi pratet på hele turen bort til Goure. Jeg var ikke stand til å forstå de lange konfliktene mellom de ulike klanene og høvding-familiene, og jeg fryktet en stund at jeg kom til å bli en del av konflikten. Da vi ankom byen tok det bare noen få minutter før vi fant begge høvdingene.

Begge er fra Woadabe bakgrunn. Woodabe betyr tabuenes folk. Hele deres liv er styrt av alt som er tabu. Flere hundre år gamle tradisjoner styrer alt i deres liv, og om noen trår utenfor disse tradisjonene, sees det på som meget alvorlig. Vel vitende at jeg hadde tatt meg alvorlig “vann over hodet” ropte jeg til Gud i mitt hjerte: “Gi meg et mirakel. Jeg har ikke anelse om hva jeg bør gjøre!”

Da høvdingene ankom hadde begge med seg et følge på 4-5 venner. Vi fikk dem til å la følgesvennene sette seg litt på avstand. Vi stod på eselparkeringen for markedet i Goure, og jeg la merke til at jeg hadde hilst på den ene høvdingen før. Den andre var helt ny for meg. Begge så på meg med forventning, og på hverandre med hat. Det var som de ventet at jeg skulle si et magisk ord, så ville alt bli bra. Jeg følte meg lurt i en felle.

Overrasket av mine egne ord

Etter jeg hadde håndhilst på begge to hendt det noen herlig: Til den høvdingen jeg hadde hilst på tidligere, fikk jeg fikk et tydelig ord i tankene. “Du” sa jeg og så inn i øynene hans, “det er du som er skyld i denne konflikten.” (Problemet var at jeg fortsatt ikke hadde forstått hva konflikten gikk ut på). Orda kom så fort at jeg ikke rakk å tenke først. Så fortsatte jeg: “Hadde du vært istand til å møte din fulani bror i ydmykhet, og hadde du vært istand til å vurdere deres klan som like viktig som din egen, så hadde fred hersket til denne dagen. Vend deg om fra din stolthet.”

Den stolte, rakryggede høvdingen, med sverdet ved sin side, så på meg sjokkert. Han hadde aldri hatt noen som snakket til seg på den måten før. Jeg var sjokkert selv og forsøkte å forberede meg fysisk på å bli angrepet. Den andre høvdingen så på meg med et triumferende ansiktsuttrykk. Så dukket det opp ord i mitt hjerte til ham også: “Ikke tro at du er noe mindre skyldig i dette” sa jeg. “Hadde ikke du vært mer opptatt av dine forfedres meninger og hva kona di presser deg til, enn ditt folks beste, så hadde dette aldri skjedd.” Jeg hørte meg selv snakke som om jeg visste hva dette handlet om, men det gjorde jeg fortsatt ikke.” Etter noen sekunders stillhet så den første av dem ned i bakken. “Det er sant som du sier. Jeg ser det nå. Det er jeg som er problemet. Hvorfor har ingen sagt dette til meg før?” Han kikket i bakken med tårevåte øyne. Den andre høvdingen snudde seg vekk for at ingen skulle se hans følelsesmessige reaksjon. Etter å ha fått igjen fatningen sa han. “Dette skal vi aldri nevne igjen. Vi har begge oppført oss som små umodne barn; Vi som skulle være klanens eldste og viseste.”

Konfliktet opphørte der og da. Begge høvdingene sa at de skammet seg for sin oppførsel. Begge takket og takket og takket. Fram til idag vet jeg fortsatt ikke hva konflikten handlet om. Men jeg vet at Gud grep inn. Hadde jeg vært styrt bare av mitt intelekt hadde jeg ikke kommet ut av denne krisen. Det som reddet situasjonen var at jeg i min uforstand våget å stole på innskytelser i min Ånd. Takk Herre for din trofasthet!

Følger Jesus nå

Da jeg møttet disse høvdingene var de muslimer men gjennom blant annet denne hendelsen, er de begge idag Jesu etterfølgere. Be at deres vitnsbyrd skal nå langt.La oss be at våre daglige liv blir mer og mer preget av Åndens ledelse og profetiske innspill. Gud ønsker å lede oss og gjøre oss til overvinnere i alle situasjoner. Både i Afrika og i Norge. På våre skoler og i våre menigheter er undervisning om nettopp dette en av våre grunnleggende verdier. Våg å høre, våg å tale. Våg å være lydig til det du hører.

Overnaturlig Fødsel

- Av Anne K. og Odd Moen

Jeg hadde en drøm om å få føde i Guds herlighet. En drøm om at Jesus skulle bære mine fødsels-smerter. Jesaja 53,4-5 sier at Han har båret våre smerter. Men kunne dette også gjelde mine fødselssmerter?

Det er ettermiddag, fredag 8.juli. Sammentrekninger/kynnere har startet, men de er ikke regelmessige nok til å være rier. Flere fra menigheten (WOM) er der og ber for meg. Jeg blir helt fylt av Den Hellige Ånd, begynner å le og kjenner at jeg ikke kjenner noe som helst av sammentrekningene lenger.

Lørdag 9.juli våkner jeg tidlig. Jeg har sovet godt, for forbønnen fra i går hadde bedøvende effekt på sammentrekningene som har holdt på hele natta. Dette er dagen som Gud har gjort! Rundt lunch begynner jeg å kjenne riene litt mer, og Odd tar tiden. ”De kommer hvert tredje minutt nå kjære. Kanskje vi må ordne med barnevakt snart?” Jeg må smile, fordi akkurat det jeg drømte om skjer. De naturlige smertene ved riene er borte. Det vil si, jeg kjenner 10-20 sek i starten av hver ri. Jeg lukker øynene, ber i tunger og fokuserer på Jesus. Så kommer Han - og tar bort alt. Jeg kjenner ikke en eneste ting, bare at magen er knallhard i ca nok et minutt. Slik er hver ri. Vi forteller ungene at nå kommer lillebror snart, og vi må reise til sykehuset. Odd danser rundt og fryder seg i Herren. Jeg ler og er fylt av en helt overnaturlig fred. Jeg hengir meg til Jesus, min elskede Mester og Herre. Jeg vet Han er bare god. Han har elsket meg med evig kjærlighet. Dette kommer til å bli en fantastisk fødsel.

Mens jeg var gravid tenkte jeg at dersom jeg skal føde uten smerte, hvordan vet jeg da når jeg skal dra til sykehuset?! Jordmødrene sier jo: ”Når du har så vondt at du ikke klarer å snakke, da drar du”. Men naturlige råd virker jo ikke på en overnaturlig fødsel. Jeg klarer både å snakke, be og le. Derfor har jeg sagt til Gud at når vannet går, da drar jeg. Jeg lener meg mot kjøkkenbenken under en ri - og - splæsj! Nå drar vi til sykehuset.

Fra vi parkerer bilen ved sykehuset, kommer riene i ett sett. Fortsatt kan jeg be og snakke, men nå kjenner jeg en voldsom kraft som trykker babyen nedover. Men det er ikke smertefullt på den ”vanlige” måten. Jeg har født to barn fra før med fødselssmerte, så jeg vet hvor vondt en naturlig fødsel er. Dette er helt annerledes. Odd må hente rullestol, for det blir vanskelig å gå. Jeg har bedt om at Gud gir meg en jordmor som er bra for meg under fødselen. En nydelig kvinne hilser på meg i det jeg trilles inn på fødestua. Hun heter det samme som en av mine beste venninner, og jeg vet det er et tegn fra Gud. Etter kun tre rier på fødestua, ligger plutselig Joel der. Odd og jeg er helt satt ut. Vi takker og priser Gud, mens vi ønsker Joel velkommen og forteller han hvor høyt vi elsker han. Salme 71,6 sier: ”Fra fødselen av har jeg støttet meg til deg, du drog meg fram av mors liv. Deg vil jeg alltid prise.” Og slik ble Joel født. Gud dro han ut. Nesten uten smerte. En fødsel full av Guds herlighet, fred og glede. Enhver fødsel er et under, for et nytt menneske kommer til denne jord. Vi er enormt takknemlige for at vi i tillegg fikk oppleve mirakelet av å føde i velsignelsen og herligheten fra himmelen. Og mest av alt er vi takknemlige for gaven fra Gud: sønnen vår!

Så ja, Jesus kan bære kvinners føde-smerter. Det å føde med smerte (1.Mos 3,16) var en forbannelse, som vi nå er løst fra ved Jesu Kristi død på korset (Gal 3,13) - nå kan vi leve under velsignelsen.

Halleluja! All ære til Jesus!

Nye husmenigheter i Mauritania

I Afrika har World Outreach Mission arbeid i Mauritania, Niger, Nigeria, Mali og Senegal. Vi jobber hovedsaklig blant muslimer og unådde folkeslag. Hovedsenteret for arbeidet vårt er i Tønsberg.

Vi har skrevet mye den siste tiden om forfølgelsen i Mauritania. Be for de troende der. De står under et voldsomt press. Men nå er tiden for gode nyheter: Guds Rike vokser raskt under forfølgelsen!

Fram til noen år siden ble alle de troende drept etterhvert som de ble oppdaget. Så var det et par år med stor frihet, og de siste fem årene har forfølgelsen blitt nesten like ille som den var. Men de to åra med frihet ga en del folk smaken på Jesus.

Vekst under forfølgelse

Nå vokser undergrunns-menighetene. Vi snakket med lederen i en liten undergrunns-menighet siste uka i september. Han fortalte at de det siste halvåret hadde plantet to nye husgrupper i sin by. Der har de nå tre grupper i byen og fem i området rundt. Det samme skjer / har skjedd i mange byer over hele landet.

Det ser ut som vi har minst 14 nye husmenigheter bare over de siste månedene. I tillegg har folk som har blitt frelst i Mauritania gått til muslimske naboland og startet over 130 husmenigheter de siste månedene! Vi har ikke oversikt over alle, og regner med at det egentlige antallet er mye høyere. Hver husgruppe har som regel 5 – 15 medlemmer.

Trenger oppfølging

Disse troende er under massiv forfølgelse, og trenger oppfølging på mange områder. Be for oss og gi, slik at vi kan gi videre, og velsigne dem. Be for våre to hovedledere i området. Ankor i Mauritania og Akin i Senegal. Vi har tidligere oppfordret folk til å gi til å bygge "safe-house" i Senegal (hus dere vi tar imot de forfulgte for hvile og påfyll) og for et enkelt hjem til Ankor og familien (vi har kjøpt tomt og bygd grunnmur med det er fortsatt ikke mulig å bo der.)

Takk til alle trofaste givere og forbedere!

School of Ministry Apostolic Module

Fra januar 2011 har vi gleden av å presentere vårt apostoliske treningsprogram. Vi kommer til å jobbe med spennende prosjekter, kjente tjenester fra hele verden og med nær personlig oppfølging. Vi vil fokusere på undervisning med mat for vidrekommende. Vårt tydelige mål er å jobbe med mennesker som har kall til å jobbe med apostoliske team - dvs ikke bare apostle, men ulike gaver med apostolisk fokus. Denne skolen er for mennesker som gjør ALT for sin Gud. Mennesker som tørr gå inn i vanskeligheter, som tørr der andre sier stopp - og som gjør det med seier i blikket.

Skolen er basert på SoM heartmodule. Vi anbefaler på det sterkeste at folk har gått igjennom dette eller noe tilsvarende før de begynner på Apostolic module. ( f.eks CTF i Toronto eller Raleigh, IRIS e.l.) Obligatorisk del av skolen er utfordrende teamvirksomhet i Vest- / Nord Afrika og i Norge. Et mål for skolens ledelse (om elevene ønsker) er også å kunne gi råd og hjelp med neste trinn inn i tjeneste etter skolen. Dette er ikke en skole for alle og enhver.

(SOM Heart Module som går på høsten, er I utgangspunktet mer åpen. Den er et fantastisk grunnlag for et liv i det overnaturlige - fylt av Gud kjærlighet )